Kompetanse deles gjerne i tre: kunnskap, ferdigheter og
holdninger. Og selv om læring i vid forstand handler om
tilegnelse av alle disse aspektene av kompetanse, så er
tradisjonell e-læring primært egnet for kognitive og
intellektuelle læringsmål. Selvfølgelig fordi øvrige aspekter
ved kompetansen, ikke minst motoriske ferdigheter, vanskelig lar
seg overføre elektronisk. Dette er et savn i mange
læringssituasjoner, for eksempel i veiledning av
ultralydstudenter. Ideelt vil en slik veiledning foregå ved at
veilederen sitter ved siden av studenten og at de kommuniserer
via flere ”kanaler”, for eksempel:
- de
ser sammen på det fortløpende resultatet av prosessen /
handlingen
- de
snakker sammen om hva de ser
-
veilederen vurderer studentens håndlag visuelt
(håndstilling, bevegelser, etc.) og kan korrigere muntlig
-
veilederen griper inn ved fysisk å styre/ lede studentens
hånd
De tre
første kommunikasjonsprosessene lar seg relativt enkelt overføre
elektronisk. Den siste er mye vanskeligere! Spørsmålet er
dermed: kan man allikevel gjøre det?
Databransjen, og ikke minst spillindustrien, har i lang tid vært
opptatt av å utvikle stadig bedre verktøy for
menneske-maskin-interaksjon (HCI), bl.a. via ”spillhansker” av
forskjellig slag. Slike hansker er, så vidt oss bekjent, til nå
bare utviklet for å registrere bevegelse og konvertere
til elektriske signaler, og ikke omvendt. |
